I en norsktime har man om kåseri, men læreren er egentlig ikke så god på det. Jeg gidder ikke høre på, men skriver et i stedet. Les, sier jeg. Bra, sier han. Veldig bra.
I en gymtime har man curling. Man står med en sko som sklir og en som ikke sklir. Så sklir man på den som ikke sklir likevel og faller pladask på ryggen. Det gjorde ikke så vondt, men folk trodde det. Feil trodde de. På bussen hjem snakker man med gymlærer som synes det er vanskelig å forholde seg til elever utenom skoletiden når han treffer dem. Kan vi hilse etter skoletid? Jeg gjør det i hvertfall. Merkelig samtale.
I et friminutt ligger man på gulvet innerst i gangen med jakka som madrass og skjerfet som pute. Blåser litt såpebobler, men spiser ikke, for matpakka er allerede oppspist, visst. Prater med en fin en om hvem man skulle gifta seg med om man skulle gifta seg i morgen og dikter opp fine historier.
Etter en skoledag går man og snakker sammen om hva man skal finne på etter videregående. Frankrike? Paris? Sammen? Ja. Veldig ja.
Etter to fine soluker sier snøen hei igjen. Den bare dukka opp og var der. Våren trengte visst en liten pause igjen. Men varmegradene skal visst ta over igjen i morgen. Så den blir ikke lenge, snøen. Snart fortsetter den reisa si. Kanskje til nordpolen? Der er det i allefall populært å dykke leste jeg i går. Norge er faktisk fremst på populære dykkesteder blant folk som er gode på sånt. Eksotiske planter og korallrev er visst ikke så spennende lenger sa de. Javel, sa jeg. Litt tøft, men jeg syns nå eksotiske planter og korallrev er spennende enda. Selv om spekkhoggerne og slikt kanskje tar den berømte kaka. Med mindre jeg tar den først.
Så skriver man visst et blogginnlegg. Litt sånn ikke planlagt hva-skal-jeg-skrive-ned-nå-innlegg, så gjør jeg som i norsktimen, ikke tenke bare skrive. Så ble det visst sånn her.
Ha en god dag!
