Godt.

Jeg fyller hodet mitt med tanker, de store, små, usikre, glade, gode, egosentriske, forundrende, finurlige, nysgjerrige, nedbrytende. Jeg fyller øynene mine med skjønnhet, virkelighet og skjønn virkelighet, verden. Jeg fyller ørene mine med øredøvende larm fra fotballbaner på Norwaycup mens jeg ser på en bror som er bedre enn sist jeg så han spille, jeg fyller ørene mine med musikk, stillhet, fuglekvitter og min egen stemme som skravler med mine gode skravlepartnere. Jeg fyller munnen min med sang og mat og prat i det uendelige, helt til det stopper. Gjesping nå og da. Spesielt akkurat nå.

Og så plutselig er man helt top?

Neida.

Jeg har jo mat i magen, Jesus i hjertet og venner på facebook og i virkeligheten. Jeg er ikke tom. Ikke lur meg til å tro det. Ikke få deg til å tro at du er det. For du har så mye. Akkurat som meg. Har du internetttilgang og norskkunnskaper til å forstå dette rommer du allerede mer enn flesteparten her i verden bare drømmer om. Vi lever i en drøm, du og jeg, visste du det? Og den må leves, synes jeg. Og vi lever best når vi er gode mot oss selv og hverandre. Så vær det, a. Jeg også.

Amen, god natt.

Tillat det vakre å gjøre deg glad

For det er ofte veldig lite lett. Men se rundt deg. Ser du himmelen over deg? Den er alltid vakker. Dramatisk, romantisk, lys, mørk, sukkerspinnskyer, barnetegningskyer, langstrakte flystripelignende skyer eller ingen skyer. Ser du blomstene, hvor vakre de er? Hvor detaljerte de er om man ser nøye etter. Ser du rosene i kinnene til menneskene rundt deg? De forelskede parene, nybakte foreldrene eller små bestevenninnene? Tillat det å gjøre deg glad!

For det betyr ikke at alt blir bra og perfekt, eller at du ikke bryr deg om andre ting. For livet kan være vondt og vanskelig, ganske nøytralt eller være fylt av en god blanding, men å glede seg over de (små) store tingene er viktig. Det betyr ikke å glemme alt annet. Trodde du man bare kunne smile da man var sammen med andre? Jeg går i alle fall ofte rundt for meg selv om smiler. Kanskje er jeg en liten raring, men hvis det betyr at jeg er glad, i det minste i øyeblikket, hva gjør vel det da? Ikke det minste, om du spør meg.

Verden er et vakkert sted, men ikke bare det. Kunsten er å se det alt sammen. Nesten i alle fall. Å være realistisk, men ikke bare på det negative. Å drømme, fantasere, forestille seg og, ikke bare det men se det som faktisk eksisterer av drømmeliknende tilstander og objekter også.

Se deg rundt, og kommenter hva som får deg til å smile!

Se for deg/imagine!

Det er et ord på engelsk som jeg ikke finner et godt ord for på norsk, og det er imagine. Men se for deg, nå;

- Du har stått opp tidligtidlig, for det gjør du hver dag for å gå på skolen, og du har vært på skolen, og dermed er litt, men ikke veldig sliten. Sliten fordi du ikke har sovet så lenge fordi du hadde lang øvelse dagen før og dagen før der igjen og dagen før der igjen var det 17. mai, og da blei det også for seint, men det var verdt det.


- Så drar du nesten rett etter skolen (men du har sittet i slottsparken med to fine venninner littegranne først) til konserthuset for å møte korfolk, familien til korfolka, og amerikanske korfolk. Der er det liv. Og du er litt sliten. Men det ignorerer du. Fordi det er gøy.

- Så er du så heldig å få ha konsert (du synger i kor, ikke alene) for 1700 barn sammen med masse korfolk, familiekorfolk og AMERIKANSKE KORFOLK. Du blir GIRA. Og du prøver å ha like mye energi som de litt (veldig) store amerikanerne som for litt siden sa de var slitne(?!). Du får det ganske bra til, for, som de sier, så blir man så excited, at.. ja, at man mister alle hemninger, hopper og danser på scenen (og synger). Kanskje ser man gæren ut, men det er faktisk ikke viktig. Have fun, go crazy.

- Etterpå er du død, men du står selvsagt ute sammen med de 1700 barna og synger sanger den mest crazy amerikaneren av dem alle prøver å lære bort til små søte ikke-engelsk-talende, norske barn. Omsider drar man hjem og sover litt.

- Så kommer man klokka åtte og står på hele dagen, koser seg, blir utslitt, men det er verdt det.

- Samme på søndag. Tjohei.

- Det var min helg. Nå har du sett for deg den, kanskje. Det var stort. Det var gøy. Kom  neste år på Soul Children Fetivalen, så slipper du å se for deg, men kan oppleve, være og se selv!




Ha en god dag.

Når man egentlig ikke orker noen ting og vil gå og legge seg og ikke orker å gjøre det som skal til for å gjøre det skikkelig og sånn, hva gjør man da?












Da skriver man blogginnlegg vel...











For eksempel om hva man ville gjort om man var en orange støvel på et berg ved et fyr, nesten uti havet, men bare nesten.

Da ville jeg stått og betraktet verden, dag ut og dag inn (alle dager ville jeg i grunn hatt ute, forsåvidt). Jeg ville ønsket at ethvert barn som kom i nærheten tok turen bort til meg, pekte på meg, spurte foreldrene sine hvorfor det bare var én støve, og strøk meg over gummien min. Jeg ville stirret opp mot sola og fundert over Guds genialitet. Jeg ville blitt kjærtegnet av både bølger og regn, men støtt ville jeg stå likevel. Jeg ville savnet min andre halvpart, men vært klar over at jeg var alene fordi. Bare fordi. Og at min jobb var å finne en måte å gjøre det godt. Å finne en god måte for en støvel å fungere alene. For hva er vel en støvel alene? Den er kun seg selv med den funksjonen den finner det brukbart å ha, for den opprinnelige funksjonen er forsvunnet med den andre støvelen. Vanligvis har nemlig mennesker to føtter, og trenger da altså to støvler. Dermed må denne ene støvel, meg i dette tilfellet, finne på noe nytt, finne en ny plass her i verden, en plass uten føtter (fot, entall, egentlig). Og plassen min ville vært her ute i havgapet for øyeblikket. For akkurat nå skulle jeg ønske at jeg var akkurat det. En støvel uti havgapet uten annen rolle her i verden enn å betrakte og bli betraktet. Kun med hav, berg, himmel, sol og et og annet ukjent menneske rundt seg.




















Og etter støvelfunderinger tenker man tilbake på en hyggelig påske som så litt slik ut:

Jeg håper du har hatt en fin påske. Dessuten ønsker jeg deg en riktig god 2. påskedag, for det var alt jeg rakk. Nå legger jeg meg, selv om jeg egentlig ikke orker, men orker likevel.

God natt!

Påskefjas

Ikke at påske er tull. Påske er fantastisk, og høytiden har en fantastisk historie. Den aller mest betydningsfulle, i grunn. Men det var ikke det jeg skulle skrive om (at siden Jesus, som var helt uskyldig og Guds sønn, døde på et kors, og tok på seg straffen til alle oss som ikke er uskyldige, og stod opp igjen tre dager senere, og overvant døden, slik at hvis du tror på dette får du evig liv og kommer til himmelen). Årets påske er ikke særlig mas, heller, i grunn. Men fjas, ja, det er det. Meningsfyllt fjas har de siste dagene gått til. Jeg har nemlig hatt storopprydning på rommet mitt (= svømme i støv fra støvete hyller, høre på massemasse fin musikk, rote seg ned i gamle tegnebøker og smile over at jeg i grunn var ganske flink til å tegne i første klasse, henge opp fine ting på veggen og helt til slutt få et rent og ryddig rom), pakket til påskeferie hos besteforeldre (altså ikke til påskeleir, slik resten av verden (ja, det føles sånn) har gjort), ligget i sola, shoppingtur med mamma (ja, en sjelden gang, som i påskeferien, får en tid til sånt), trent, laget hjemmelaget tomatsuppe (moro og godt!) og spilt piano. Tjohei hvor det går. Veldig mye og veldig lite på en gang. Jeg er nemlig ganske så glad i å henge litt flere steder enn hjemme.. Altså, ikke bare fjase.

Hvis du har lyst på fin musikk du ikke visste at du hadde lyst på og liker konkrete cd'er man kan ta på med cover man kan lese i og se på bilder i, kan du dra på loppemarked og for eksempel kjøpe tre fine cd'er for fem kroner per stk, slik jeg gjorde. Meget fornøyd.

Noe jeg er mindre fornøyd med er dette innlegget, men slik får det være, for nå orker jeg ikke å skrive mer eller endre noe.



God natt og god påskeferie!

Om å være en ganske klok, uvitende 16-åring

For det er klart at jeg altid har rett. Jeg ville aldri sagt noe med mindre jeg var sikker i min sak. Jeg vet jo alt som er verdt å vite,  gjør jeg ikke? Teit sak på nyhetene. Unødvendig å uttale seg sånn og reagere på den måten. Dessuten gjør man sine egne erfaringer og lærer av dem. Lære av andres (mammas) erfaringer? Hvordan skulle det fungere, liksom? Hah.

Tenk at man kan bli til de beryktede tenåringsmonstrene en gang i blant (eller litt oftere). Det er flaut. Og litt fært, men, ikke verdens undergang heller. Bare fremkaller av dårlig humør, og det burde være under min verdighet (hah, tenåringsmonster igjen).

Så. Lære å tenke selv, samtidig anerkjenne andres tanker. Være kreativ og oppfinnsom, men ikke dum. Av og til har andre skrevet en god oppskrift man like gjerne kan bruke i stedet for å finne den på på nytt. Eksperimentere, men ikke sløse eller utsette seg selv eller andre for fare. Men spesielt den første; tenke selv, men anerkjenne andres tanker. For andre er i grunn av og til like smarte og kloke og sånn som meg. Kanskje til og med mer.

Ha en god søndagskveld og en god uke!

Jeg gjør som snøen og sier hei igjen

I en norsktime har man om kåseri, men læreren er egentlig ikke så god på det. Jeg gidder ikke høre på, men skriver et i stedet. Les, sier jeg. Bra, sier han. Veldig bra.

I en gymtime har man curling. Man står med en sko som sklir og en som ikke sklir. Så sklir man på den som ikke sklir likevel og faller pladask på ryggen. Det gjorde ikke så vondt, men folk trodde det. Feil trodde de. På bussen hjem snakker man med gymlærer som synes det er vanskelig å forholde seg til elever utenom skoletiden når han treffer dem. Kan vi hilse etter skoletid? Jeg gjør det i hvertfall. Merkelig samtale.

I et friminutt ligger man på gulvet innerst i gangen med jakka som madrass og skjerfet som pute. Blåser litt såpebobler, men spiser ikke, for matpakka er allerede oppspist, visst. Prater med en fin en om hvem man skulle gifta seg med om man skulle gifta seg i morgen og dikter opp fine historier.

Etter en skoledag går man og snakker sammen om hva man skal finne på etter videregående. Frankrike? Paris? Sammen? Ja. Veldig ja.

Etter to fine soluker sier snøen hei igjen. Den bare dukka opp og var der. Våren trengte visst en liten pause igjen. Men varmegradene skal visst ta over igjen i morgen. Så den blir ikke lenge, snøen. Snart fortsetter den reisa si. Kanskje til nordpolen? Der er det i allefall populært å dykke leste jeg i går. Norge er faktisk fremst på populære dykkesteder blant folk som er gode på sånt. Eksotiske planter og korallrev er visst ikke så spennende lenger sa de. Javel, sa jeg. Litt tøft, men jeg syns nå eksotiske planter og korallrev er spennende enda. Selv om spekkhoggerne og slikt kanskje tar den berømte kaka. Med mindre jeg tar den først.

Så skriver man visst et blogginnlegg. Litt sånn ikke planlagt hva-skal-jeg-skrive-ned-nå-innlegg, så gjør jeg som i norsktimen, ikke tenke bare skrive. Så ble det visst sånn her.

Ha en god dag!