Tillat det vakre å gjøre deg glad

For det er ofte veldig lite lett. Men se rundt deg. Ser du himmelen over deg? Den er alltid vakker. Dramatisk, romantisk, lys, mørk, sukkerspinnskyer, barnetegningskyer, langstrakte flystripelignende skyer eller ingen skyer. Ser du blomstene, hvor vakre de er? Hvor detaljerte de er om man ser nøye etter. Ser du rosene i kinnene til menneskene rundt deg? De forelskede parene, nybakte foreldrene eller små bestevenninnene? Tillat det å gjøre deg glad!

For det betyr ikke at alt blir bra og perfekt, eller at du ikke bryr deg om andre ting. For livet kan være vondt og vanskelig, ganske nøytralt eller være fylt av en god blanding, men å glede seg over de (små) store tingene er viktig. Det betyr ikke å glemme alt annet. Trodde du man bare kunne smile da man var sammen med andre? Jeg går i alle fall ofte rundt for meg selv om smiler. Kanskje er jeg en liten raring, men hvis det betyr at jeg er glad, i det minste i øyeblikket, hva gjør vel det da? Ikke det minste, om du spør meg.

Verden er et vakkert sted, men ikke bare det. Kunsten er å se det alt sammen. Nesten i alle fall. Å være realistisk, men ikke bare på det negative. Å drømme, fantasere, forestille seg og, ikke bare det men se det som faktisk eksisterer av drømmeliknende tilstander og objekter også.

Se deg rundt, og kommenter hva som får deg til å smile!

Se for deg/imagine!

Det er et ord på engelsk som jeg ikke finner et godt ord for på norsk, og det er imagine. Men se for deg, nå;

- Du har stått opp tidligtidlig, for det gjør du hver dag for å gå på skolen, og du har vært på skolen, og dermed er litt, men ikke veldig sliten. Sliten fordi du ikke har sovet så lenge fordi du hadde lang øvelse dagen før og dagen før der igjen og dagen før der igjen var det 17. mai, og da blei det også for seint, men det var verdt det.


- Så drar du nesten rett etter skolen (men du har sittet i slottsparken med to fine venninner littegranne først) til konserthuset for å møte korfolk, familien til korfolka, og amerikanske korfolk. Der er det liv. Og du er litt sliten. Men det ignorerer du. Fordi det er gøy.

- Så er du så heldig å få ha konsert (du synger i kor, ikke alene) for 1700 barn sammen med masse korfolk, familiekorfolk og AMERIKANSKE KORFOLK. Du blir GIRA. Og du prøver å ha like mye energi som de litt (veldig) store amerikanerne som for litt siden sa de var slitne(?!). Du får det ganske bra til, for, som de sier, så blir man så excited, at.. ja, at man mister alle hemninger, hopper og danser på scenen (og synger). Kanskje ser man gæren ut, men det er faktisk ikke viktig. Have fun, go crazy.

- Etterpå er du død, men du står selvsagt ute sammen med de 1700 barna og synger sanger den mest crazy amerikaneren av dem alle prøver å lære bort til små søte ikke-engelsk-talende, norske barn. Omsider drar man hjem og sover litt.

- Så kommer man klokka åtte og står på hele dagen, koser seg, blir utslitt, men det er verdt det.

- Samme på søndag. Tjohei.

- Det var min helg. Nå har du sett for deg den, kanskje. Det var stort. Det var gøy. Kom  neste år på Soul Children Fetivalen, så slipper du å se for deg, men kan oppleve, være og se selv!




Ha en god dag.