Markjordbær på et strå

Fulle uker blir av og til litt som markjordbær på strå. Det skjer plutselig så veldig mye rett etter hverandre, og man prøver å planlegge godt, puste og glede seg, men så går det kanskje ikke. Kanskje man til og med gruer seg. Til det som skulle bli så bra og nyttig og fint, men så blir det ikke det, for det er for mye på en gang, og man holder på å drukne, men man gjør ikke det heller, man ligger og dupper, og kommer aldri riktig opp, men går heller ikke helt under, og man tenker at bakom synger hverdagen, men så er det hverdagen, og man lurer på  hvordan det skal gå helt til det kommer en mandag man har tid til å tenke på. Så gjør man det. Tenker over hvorfor man holder på sånn. Men så sier enn fin venninne at alt man gjør trenger ikke å være gøy og fint alltid heller, man bare gjør det fordi det må bli gjort. Så føles det litt mer meningsfult å gjøre så mye meningsfult at man ikke kjenner det lenger, fordi det ikke bare er for seg selv.

Egentlig er det fint, da. Man må bare huske det. I øyeblikket gjerne. Seize the day, seize the day, seize the day, seize the day, puste.

Noen ganger, ganske ofte bekymrer man seg unødvendig også. For kanskje det er en mandag man skriver opp avtalene sine i boka si, og ser at det er altfor mye. Men så synger hverdagen, også blir det ikke så værst lell. Slik var det i helga. Husker man å lukke øynene, puste inn, puste ut, vende hodet oppover, lukke opp øynene, og be Han der oppe om hjelp til å få en fin uke, så blir den gjerne det. Dessuen kan man finne fram sommerbilder med markjordbær på strå på, og nyte et halvt år gamle, gode minner.

Seize the day, pust, smil, lev, nyt, gjør, men ikke dø, sov.

God natt!

Lykke?

Lykke er så mangt. Det er noe annet for deg enn det er for meg. Nå kommer jeg sikkert ikke riktig på hva det er for meg engang, og om jeg gjør det vil det en dag eller mange dager forandre seg.

Lykke er å gå hjem fra en venninne en tirsdagskveld med vakker lovsang i ørøne når lyktestolpene slutter å lyse, slik at du stopper opp, ser opp på himmelen, og ser at hundrevis av stjerner lyser for å vise deg veien hjem, selv om lyktestolpene streiker. Lykke er såpebobler hvorsomhelst, egentlig. Slike som får folk til å kikke overrasket opp på deg, trekke på smilebåndet og tenke noen fine tanker. Sånne vakre, lydløse, skjøre, magiske. Lykke er en skitur i skogen med en kropp som virker, hivende pust og naturlige omgivelser. Lykke er et latterfylt klasserom den onsdagen du kjøpte sjokolade i friminuttet og kom tilbake som en fornøyd femåring. Lykke er en ekstra brødskive i matpakka du finner i sekken i det du tenker på at du er skikkelig sulten. Lykke er å forville seg i solstråler en vårlig vintermandag, og aldri riktig kommer seg til fransktimen. Lykke er å se det store i det små, og å finne fint ved det som... i grunn er ganske fint uten at man tenker over det. Lykke er å lengte, drømme og fantasere, men likevel være fornøyd med virkeligheten og det som er og som man har. Lykke er egentlig udefinerbart og veldig individuelt, men veldig fint i alle fall.

Jeg håper du har grunn til å føle deg lykkelig, og husker på grunnene.

Ha en god kveld!

torsdag tjuendeiførste

- god tid om morgenen

- sjokomelk

- stadig lengre strikketøy vinrødt strikketøy

- t-bane hjemtur med dagslys (!)

- treningssentermedlemskap

- pannekakelaging

- pannekakeservering

- besteforeldrebesøk

- bak-murene-i-kirka-oppdateringer

- svært lite kristendomsprosjektjobbing... 

- musikklytting
- pianospilling
- deilig sosing


Jeg håper du hadde en fin torsdag tjedeiførste.
God natt!

Om et tre

Et tre har akkurat har mistet bladene sine. Det står igjen nakent og forradt. Det går i dvale med sorgen sin. Treet føler seg så dødt og livløst. En jente som holder sin mor i hånda går forbi. Hun sier; se, mamma! Nå er det ikke flere blader igjen. Tenk så ensomt treet blir helt til våren. Men moren svarer; Nei, jenta mi. Dette treet vil få besøk av regndråper. Masser av regndråper som vil henge seg fast i det før de faller ned. Av og til kommer kulda på besøk rett etter regnet, og da blir regndråpene til små diamanter som klistrer seg fast til grenene. Det er den vakreste pyntet et tre kan ønske seg. Som om ikke det er nok, kommer det etter diamantene et godt snølag på grenene som vil varme treets skjøre hjerte. Da vil alle som går forbi legge merke til skjønnheten i treets vakre grener. Da vil det glitre som den vakreste brudekjole. 

Og det ble som jentas mor fortalte. Treet fikk besøk av både regn, kulde og snø, og alle var de flinke med å holde treet med selskap. En dag ble det mildere i været og snøen falt av treets grener. Men treet syntes ikke at det gjorde noe, for nå ville snart bladene komme på ny. Dessuten visste treet godt at det kunne klare seg fint på egenhånd også. De vakre, nakne grenene strakte seg stolt mot himmelen og smilte til forbipasserende. Og de nikket tilbake, smilte og sa at; nå kommer våren snart, men jammen er det ikke fint nå også!

Jeg ønsker deg en god dag!

Jeg ønsker deg herved velkommen til min splitter nye blogg!

Nytt år, ny blogg (ja, jeg kjører ny stil; å følge strømmen), nye muligheter, nye første, andre og hundrede intrykk. Så joa. Her skal det bli tøft å henge når du ikke har bedre å gjøre, skal du se.

I dag er jeg visst ikke så veldig dyp med en gang. Det kommer, det kommer! Don't worry, be happy! (Eller som det står tagga i undergangen under E6 på Mortensrud; Don't hurry, be happy! Jeg trenger visst den litt for ofte.)

Ut i fra headeren (som ikke er en header, men en gadget på blogspot) ser du litt hvordan jeg ser ut. Jeg skal være så raus at du får se et bilde til:

Å, beklager, det var ikke meg. Jeg skulle til å si at "Så pen er jeg jo ikke...", men jeg har lært i det siste at, jo, min skjønnhet kan måle seg med fjell og himmel og vanndråper. Dette betyr ikke at jeg har blitt en selvgod idiot. Det betyr bare at jeg har lært pappan' min litt bedre å kjenne. Du vet, skaperen. Han er nemlig helt eksremt god på akkurat det. Å skape. Og han har jo skapt meg. Så derfor må jeg i grunn være innmari vakker. For ved å se rundt meg forstår jeg at han er himla god til akkurat det. Å skape. Så altså.. Sånn ser jeg ut:

På fjelltur i sommerferien og med en gul fjellblomst i håret.


Hvis du er god til å trekke slutninger og dra ut informasjon av relativt ustrukturert stoff vet du allerede litt om meg. Nemlig at: Jeg er kristen, veldig glad i skjønnhet, og blir dermed mektig imponert av fjellenes, himmelens, blomstenes (i kanskje største grad de gules) og menneskers skjønnhet.


Ha en god dag!