torsdag 31. mars 2011

Jeg gjør som snøen og sier hei igjen

I en norsktime har man om kåseri, men læreren er egentlig ikke så god på det. Jeg gidder ikke høre på, men skriver et i stedet. Les, sier jeg. Bra, sier han. Veldig bra.

I en gymtime har man curling. Man står med en sko som sklir og en som ikke sklir. Så sklir man på den som ikke sklir likevel og faller pladask på ryggen. Det gjorde ikke så vondt, men folk trodde det. Feil trodde de. På bussen hjem snakker man med gymlærer som synes det er vanskelig å forholde seg til elever utenom skoletiden når han treffer dem. Kan vi hilse etter skoletid? Jeg gjør det i hvertfall. Merkelig samtale.

I et friminutt ligger man på gulvet innerst i gangen med jakka som madrass og skjerfet som pute. Blåser litt såpebobler, men spiser ikke, for matpakka er allerede oppspist, visst. Prater med en fin en om hvem man skulle gifta seg med om man skulle gifta seg i morgen og dikter opp fine historier.

Etter en skoledag går man og snakker sammen om hva man skal finne på etter videregående. Frankrike? Paris? Sammen? Ja. Veldig ja.

Etter to fine soluker sier snøen hei igjen. Den bare dukka opp og var der. Våren trengte visst en liten pause igjen. Men varmegradene skal visst ta over igjen i morgen. Så den blir ikke lenge, snøen. Snart fortsetter den reisa si. Kanskje til nordpolen? Der er det i allefall populært å dykke leste jeg i går. Norge er faktisk fremst på populære dykkesteder blant folk som er gode på sånt. Eksotiske planter og korallrev er visst ikke så spennende lenger sa de. Javel, sa jeg. Litt tøft, men jeg syns nå eksotiske planter og korallrev er spennende enda. Selv om spekkhoggerne og slikt kanskje tar den berømte kaka. Med mindre jeg tar den først.

Så skriver man visst et blogginnlegg. Litt sånn ikke planlagt hva-skal-jeg-skrive-ned-nå-innlegg, så gjør jeg som i norsktimen, ikke tenke bare skrive. Så ble det visst sånn her.

Ha en god dag!

1 kommentar:

  1. Liker det meget. Forresten så er jeg gjerne med deg til Paris en gang:) Kanskje det er det man skal. Bare rømme til Paris. Eller kanskje til og med bo der? I ett eller to eller mere år(litt søt gramatikkfeil). Jeg har sluttet å planlegge, jeg. Jeg bare drømmer i stedet. Så får tiden og Gud(aller mest Gud) bestemme. Jeg er glad i deg, Marie. Din ærlighet og skjønnhet gjør meg paff.
    Jeg drømmer om å bo i Paris, USA, Australia eller New Zealand, Israel, Nepal, et Afrika-land, Kristiansand, Oslo, Tromsø.. Verden er stor(men egentlig veldig liten)...og livet er ganske kort. Men nå lever jeg heldigvis evig. Håper det er lov å oppdage den jordlige verden(hihi), når man offisielt lever i evigheten med Gud og mormor og Elvis og sånn også. For assa, da kommer jeg nok til å bruke mye tid til å danse på skyer og fly mellom planeter og asteroider og sånn...men det hadde vært fint å kunne oppleve de kriker og kroker på jorda jeg kanskje ikke rekker å bli kjent med.
    Du er fin, og jeg har vanskeligheter for å fatte meg i korthet i kveld. Ha en vakker dag videre etter at du har sett denne.

    SvarSlett

Takk for at du deler din tanke, begeistring, frustrasjon eller annen klokhet.